Essensen av en presentasjon
Innlegget er skrevet i nært samarbeid med Presserommet.
For en gledens dag! Presserommet, Tweeds' foretrukne leverandør av mer luksuriøse trykksaker, har ferdigstilt mine visittkort, og levert dem personlig her på døren. Jeg har hatt mange visittkort før, fra jeg lagde mitt eget første gang på en automat i Domus i 1993, via de triste masseproduserte visittkortene jeg fikk som ansatt i en bank, til mer spesialbestilte versjoner fra store selskaper verdensveven har å by på. Men dette. Dette er kremen av visittkort.
Et visittkort er selvsagt ikke kun et visittkort. I det minste burde det ikke være det, for hva er egentlig et visittkort om man virkelig tenker over det? Det er praktiske opplysninger, javel. Men det er også den delen av deg du sender med noen hjem etter et møte, sammen med det inntrykket du har skapt. Om du visste du skulle være med noen hjem etter et møte, ville du gredd håret ditt den morgenen? Ville du valgt klær du tror kler deg og som forteller andre om hvem du er? Ville du tatt deg ekstra godt ut den dagen? Der ser man. Et visittkort er ikke kun et visittkort. Det er deg.
Visittkortene har en lang historie og stammer helt tilbake til 1700-tallet, da de ble brukt til å annonsere ankomsten til prominente personer som vendte tilbake til byene og til og med husene sine. Etterhvert som kortene ble et tegn på at man tilhørte den sosiale eliten fikk de et flottere og mer personlig preg, med gullgraverte bokstaver og individuelle typepreg, og snart var visittkortene et absolutt must for alle som var eller gjerne ville være noen.
Utover 1800-tallet ble visittkortene brukt til å annonsere gjester, og ble presentert for husets frue på spesielt egnede visttkortbrett. Visittkortet ble da det aller første møtet med en person. Og du vet hva man sier om førsteinntrykk?
Med tiden har etiketten omkring visittkortene endret seg og nesten forsvunnet, slik etikette har endret seg og nesten forsvunnet også på de fleste andre områder. Men det betyr selvsagt ikke at den ikke finnes, og at det ikke finnes mennesker av klasse som vet hvilke regler man ikke under noen omstendigheter skal bryte, om man vil presentere seg som en person av kvalitet.
Disse enkle regler er:
Forlat aldri hjemmet uten! Og husk nå endelig på å ta med deg nok. Ingen vil høre på unnskyldningene dine om at du har glemt eller at du er tom for kort.
Oppbevar visittkortene i et egnet futteral eller en eske, slik at de ikke blir skadet. Husk at et sammenkrøllet visittkort er like ille som en sammenkrøllet fremtreden.
Vit hvor du har kortene dine. Man gjør et dårlig inntrykk om man må lete igjennom alle lommer i alle jakker eller tømme vesken sin for ting for å finne kortene sine.
Lever kortet på en diskret måte. Deler man ut visittkortene rundhåndet og dusinvis forteller man verden at kortene ikke er verdt stort.
Gi og motta visittkort med høyre hånd. Dette er ekstra viktig om du gjør forretninger internasjonalt.
Gi kortet slik at mottageren kan lese kortet uten å måtte snu det rundt.
Kommenter alltid et visittkort når du mottar det. Legg merke til logo, navn eller annen informasjon. Dette viser at et visittkort er viktig for deg å motta.
Hold visittkortene dine oppdatert til enhver tid. Om kontaktinformasjonen din skulle endre seg: Løp, ikke gå, til din foretrukne leverandør av visittkort. Det er ikke god etikette å levere ut kort med utkryssede detaljer eller skriblerier påført med penn.
Ikke skriv notater på kort du har mottatt under et møte med mindre det er direkte personlig relatert til den du møter.
Unngå å bli oppfattet som aggressiv når du gir ut visittkortet ditt. Vent til du blir spurt om et kort, eller be om å motpartens visittkort.
Noen ganger hender det at man kommer over visittkort med forkortelser. Den erfarne visittkortmottager vet at dette er små beskjeder, og som det meste innenfor etikette er forkortelsene franske:
p. f. – Gratulerer (pour féliciter)
p. r. – Uttrykke en takk (pour remercier)
p. c. – Kondolanse (pour condoléance)
p. f. N. A. – Godt nytt år (pour feliciter Nouvel An)
p. p. c.. – Når du vil ta avskjed (pour prendre congé)
p. p. – Om man ønsker å bli presentert for noen og sender kort (pour presentér)
Løp og kjøp dine egne visittkort – og lykke til!
